Jesus midt i julevrimmelen

Joh 1,14 «Hva mener du egentlig om alt dette maset før jul? Gatene og butikkene er jo fulle av folk,» sa en journalist til meg. Det var tydelig at han ville ha meg til å komme med noe skikkelig negativt om dette og ventet at jeg skulle snakke om behovet for stillhet og konsentrasjon omkring julens egentlige innhold. Og visst kunne jeg ha sagt noe slikt, men akkurat da hadde jeg ikke lyst. «Jeg hadde min tenåringstid her i Oslo,» sa jeg. «Og jeg synes det er festlig å være midt i vrimmelen av folk nå i julestria.» Tenk på situasjonen da Jesus ble født. Stallen lå ikke langt ute i ødemarken et sted. I Betlehem, og områdene omkring byen, var det fullt av folk. Det var fest og moro. Det var bråk og leven. Den tidens kremmere var like ivrige som vår kjøpmannsstand De hadde slått opp bodene sine på hvert eneste gatehjørne. Josef og Marie måtte bane seg vei gjennom folkemassen, før de omsider fikk tigget seg til et herberge i en stall. Jesus ble altså født i en situasjon som på mange måter ligner vår, nå ved juletid. Det er mulig å bli minnet om ham midt i maset og folkevrimmelen. Det finnes jo julekrybber. Det finnes stjerner. Det finns masser av lys. Og det klinger fine julesanger i varemagasinene. Englene holder til og med på å danke ut nissene. Mye av dette er jo dekorasjoner, men det er samtidig også symboler. Og en hel del mennesker får penset tankene inn på Josef og Maria, på hyrdene, vismennene, englesangen og Jesusbarnet når de er ute for å julehandle. «Jesus har aldri forlatt oss,» sa jeg til journalisten. «Han er usynlig tilstede midt i folkevrimmelen.» For [i]«Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet».[i]