Gå hjem og kom tilbake i morgen

5 Mos 4,29-31 I forbindelse med et vekkelsesmøte kom det fire ungdommer, to gutter og to jenter, til meg. De var dypt grepet og ville omvende seg til Gud for å bli frelst. Mens jeg sto og snakket med dem, kom det over meg en følelse av at jeg skulle holde dem litt igjen. Dette var ganske uvanlig for meg, for jeg var en ivrig og ganske pågående vekkelsespredikant. Likevel foreslo jeg at de skulle gå hjem og komme tilbake for fortsatt samtale dagen etterpå. To av dem kom tilbake. Den ene gutten og den ene jenta ønsket forbønn. De hadde tenkt seg skikkelig om og var sikre i sin sak. De ville bli kristne. De hilste også fra de to andre og takket fordi jeg lot dem få mer tid på seg før de tok en endelig avgjørelse. I Femte Mosebok står det noe som stemmer med dette, nemlig at dersom du søker Herren din Gud, [i]«skal du finne ham når du søker ham av hele ditt hjerte og hele din sjel».[i] Du må altså vite at du har hele hjertet og hele sjelen med deg, når du søker Gud og bekjenner deg til Jesus Kristus. Ikke la deg presse, selv ikke av vekkelsespredikanter eller overivrige kristne. De to ungdommene som ville vente med å bøye kne og be om frelse, gledet meg. De gledet også Gud. For han vil ikke at noen skal komme til ham bare på en tilfeldig følelsesmessig impuls, ikke engang om denne impulsen kommer i et vekkelsesmøte. Men de to andre, som kom og ba om forbønn dagen etter, gledet meg også. De gledet også Gud. For de var kommet til klarhet og visste hva de ville. Da var også tiden inne til omvendelse. De drøyde heller ikke lenger. Og de fikk oppleve det teksten vår taler om i fortsettelsen. Slik lyder den: [i]«For Herren din Gud er en barmhjertig Gud. Han slipper deg ikke og lar deg ikke gå til grunne.»[i]