Kjærlighetens apostel
1 Joh 4,9-19
De to apostlene Jakob og Johannes var brødre. Da de var unge, var de så temperamentsfulle at de ble kalt «tordensønnene». En gang var Jesus på vei til Jerusalem og sendte bud foran seg til en samaritansk landsby for at de skulle skaffe ham husly. Men der ville ingen ta imot ham. De to brødrene hørte dette og ble så rasende at de sa til Jesus: «Vil du at vi skal by ild falle ned fra himmelen og fortære dem?» Men da Johannes ble gammel, hadde han helt forandret karakter og ble så mild og vennlig at man kalte ham kjærlighetens apostel. Historien forteller at den gamle apostelen ble så skrøpelig til bens at hans venner og medarbeidere bar ham omkring på en båre. Når han kom inn i en menighetssamling ropte han gang på gang ut disse ordene: «Mine barn, elsk hverandre!»
Det er mulig at dette helt eller delvis er en legende, men alle hans skrifter tyder på at det kan ha skjedd. I et kort avsnitt i apostelens første brev finnes mange skjønne ord om kjærlighet. Les langsomt og betrakt dem som uendelig verdifulle perler! [i]«Guds kjærlighet ble åpenbart da han sendte sin enbårne Sønn til verden.» «Kjærligheten er ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.» «Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder vi også å elske hverandre.» «Dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss.» «Vi har lært å kjenne den kjærlighet Gud har til oss, og vi har trodd på den.» «I kjærligheten finnes det ikke frykt; den fullkomne kjærlighet driver frykten ut.» «Vi elsker fordi han elsket oss først.»[i]
Det aller fineste i dette avsnittet er kanskje ordene: [i]«Gud er kjærlighet.»[i] Dette betyr at Gud elsker deg, ikke fordi du er verd det, selv om du er uendelig verdifull for ham, men at Gud elsker deg fordi det er hans vesen å elske. Kjærligheten bare strømmer deg i møte fra hans vesen. Tenk på dette! Grunn på det!