Skriftespeil
Jak 1,23-25
Min favorittante het Signe. Hun var veldig nærsynt, men hun ville ikke gå med briller, fordi hennes mann sa at hun hadde så vakre øyne. En gang var Signe på handletur hos Steen og Strøm i Oslo. I en avdeling ble hun stående foran et stort speil. «Unnskyld, sa hun til seg selv i speilet. Jeg synes jeg kjenner dem. Har vi ikke sett hverandre før?» Tante Signe så bare et uklart omriss av seg selv. Hun så seg selv som en tåkefigur.
Det er mange mennesker som har et selvbilde som bare er en uklar tåkefigur. Noen ser klart nok, men vender seg bort og glemmer det bildet de så. Apostelen Jakob skriver om dette: [i]«Den som hører Ordet, uten å gjøre etter det, han ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil: Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut.»[i]
Har du et uklart selvbilde? Eller har du sett det, men bare vendt deg bort? Jakob sier at den som gjør dette, har bedratt seg selv.
Her er et godt råd: Les hele Jakobs brev! Noter de synder og bedragerske holdningene som apostelen nevner! Hold denne listen opp for seg selv som et speil! Da kan du komme til å se din synd og svikt. Om du tør. Om du er villig. Om du er ærlig.
Fra gammelt av kalles en slik liste for et skriftespeil. Ta med deg dette speilet til en skriftefar eller skriftemor. Vet du ikke hva et personlig skriftemål er, så spør presten eller pastoren din. Slutten på et ærlig og oppriktig skriftemål heter absolusjon eller tilsigelse av syndenes forlatelse. (De som er overfølsomme, skal ikke bry seg med noe skriftespeil. De har likevel for mye selvransakelse.)
Etter skriftemålet kan du gå videre med et nytt og rent selvbilde. Da skal også du [i]«være lykkelig i din gjerning».[i]