Meditasjon i bambusskogen
Ef 6,10-18
Buddhistmisjonen eier en vidunderlig vakker plass i utkanten av Hong Kong. Den består av en ruvende ås med vakre, kinesiske bygninger. Jeg kom dit for å lede en retreat, noen stille dager i bønn, mest for misjonærer fra den store byen. Da fikk jeg den ideen at vi skulle gå ut i bambusskogen og finne oss hver vår avskjermede plass hvor vi kunne ha vår Jesus-meditasjon. Bestyreren for stedet mente det var en god tanke. «Men,» sa han, «alle må finne seg en kjepp og slå omkring seg der de setter seg ned. På den måten skremmer man bort slangene.» Jeg ble ganske forskrekket, men misjonærene bare smilte og fant sine kjepper. Til og med jeg glemte slangene og henga meg til bønnen og meditasjonen der ute i den vakre bambusskogen.
I blant har jeg tenkt på denne hendelsen når folk har klaget over hvor vanskelig det er å samle sinnet til bibelmeditasjon og bønn. Mange har fortalt meg at de kan kjenne seg rolige og harmoniske, men så fort de forsøker å samle sinnet, kommer det alle slags forstyrrende tanker over dem. Det finnes psykologiske årsaker til dette, men mer og mer er jeg blitt overbevist om at de onde maktene setter inn alt for å hindre nettopp den stille, personlige andakten. Det er akkurat som Paulus skriver: [i]«Vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter – mot ondskapens åndehær.»[i] Den som vil bli et bedende menneske må regne med motstand. Slangen er et bilde på Satan. Og det finnes onde makter som er som slanger. De vil ta fra oss roen. De vil sprøyte sin gift inn i sinnet. Men Gud har kalt oss til bønn. Og da må vi ta kampen opp mot [i]«djevelens lumske angrep».[i]
Da vi kom tilbake fra bambusskogen, hadde alle opplevet freden og kommet inn i et fortrolig bønnesamvær med Herren. Men de hadde slått omkring seg med kjeppene sine for å skremme bort slangene.