Bare fjeset til en sykepleier

Sal 118,14-18 En del mennesker kan fortelle at de har vært like ved dødens grense for deretter å vende tilbake til livet. Den som har opplevd dette, vet hvilken herlig følelse som da fyller en. Selv har jeg iblant skildret en slik oppvåkning med en spøkefull bemerkning: «Jeg åpnet øynene og trodde jeg skulle få se en engel, men så var det bare fjeset til en sykepleier.» Bak denne lille spøken ligger det en enorm glede over livet. Jeg glemmer heller aldri sykepleierens ansikt. Det var helt ubeskrivelig vakkert. Slik opplevde jeg det. Hun representerte jo selve livet for meg. Det er denne opplevelsen som fyller salmisten når han i Sal 118 triumferende roper ut: [i]«Herren er min kraft og min styrke, og han er blitt min redning. Hør, jubel og seiersrop lyder i de rettferdiges telt! Herrens høyre hånd gjør storverk, Herrens hånd reiser opp. Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle om Herrens gjerninger. Hardt har Herren tuktet meg, men han overgir meg ikke til døden.»[i] Å gjenvinne sin helse etter en sykdomsperiode kan ta tid, noen ganger lang tid. I Hebreerbrevets ellevte kapittel fortelles det om en lang rekke underverker. I rekken av disse nevnes også: «fikk styrke igjen etter sykdom.» (Den gamle oversettelsen.) Når den syke går ut i den friske luften for første gang etter å ha blitt frisk og kjenner at kreftene holder på å vende tilbake, er dette et Guds under. Og den kristne vil kjenne det som salmisten: «Herren er min kraft og min styrke.»