Kristus var der ved bordet
Apg 2,46
Et kjærlighetsmåltid er et enkelt, vanlig måltid som også omfatter nattverdsfeiring. Under et slikt måltid kan deltakerne iblant få en unik opplevelse av Kristi nærvær. Det kan bli slik Peter forteller i sitt vitnesbyrd, gjengitt i Apostlenes gjerninger: Vi «som spiste og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de døde».
Under et kjærlighetsmåltid på Sandom Retreatsenter begynte en av deltakerne å smile slik at flere la merke til det. Senere ble han spurt om hvorfor han smilte så hjertelig. «Jo,» svarte han, «det kom over meg en så tydelig opplevelse av Kristi nærvær at jeg begynte å se meg omkring, for å se hvor han satt ved bordet. Etter dette måtte jeg bare le av meg selv.»
Jesus var der ved bordet, men på en usynlig måte. Det samme er han når nattverdsgjestene kneler ved alterringen, eller den frikirkelige menigheten mottar de hellige gavene i kirkebenkene.
Paulus går enda lenger enn Peter i sin skildring av Kristi nærvær ved nattverden. Han skriver at brødet og vinen gir oss «del i» Kristi legeme og blod. Mannen som smålo av seg selv ved kjærlighetsmåltidet, og som er en nøktern rektor ved en videregående skole, fantaserte ikke. Kristus var virkelig der. Han fikk til og med «del i» ham når han tok imot brødfatet og drakk av begeret som ble sendt rundt bordet.
Det enkle kjærlighetsmåltidet er den eneste formen for nattverdfeiring som beskrives i Det nye testamente. Det begynte med måltidet i øvresalen da Jesus innstiftet nattverden. Og det fortsatte hos de første kristne i Jerusalem og senere rundt omkring i alle de første menighetene. Paulus måtte rette på en del utglidninger, men han ba dem ikke slutte med kjærlighetsmåltidene. Om de første kristne fortelles det: [i]«De holdt sammen, og hver dag samlet de seg på tempelplassen, i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og inderlig glede.»[i]