En indre renselse
Joh 13,1-17
Det var retreat, og gjestene var samlet til stille andakt i kapellet. En mann lå på kne med ansiktet mot gulvet. Tårene rant nedover kinnene hans. Retreatlederen kjente på seg at han skulle la ham være i fred. Etter andakten fortalte mannen at han hadde hatt et syn. Han så Jesus komme inn av kapelldøren og fram til ham. Jesus festet øynene på ham og sa: «Nå skal du og jeg vaske de andres føtter.» Og mannen la til: «Det var dette vi holdt på med da jeg gråt.» Mannen skildret også sin opplevelse under bibelsamtalen senere på kvelden. Gjestene ble grepet. Og alle fortalte at de på en forunderlig måte kjente seg rene.
Da Jesus siste kvelden før sin lidelse vasket sine disiplers føtter, var det to sider ved det han gjorde. Dels var det en praktisk kjærlighetshandling. Dels var den ytre renselsen et bilde på den indre renselse Jesus gav dem del i.
Den handlingen mannen utførte sammen med Jesus i kapellet på retreatsenteret, skjedde på det indre, åndelige planet. Og noe av det fineste ved opplevelsen var nettopp at mannen utførte handlingen sammen med Jesus. Det illustrerer hva som skjer når vi hjelper og formaner hverandre.
Når to eller tre kristne mennesker forsøker å hjelpe hverandre med problemer, så er Jesus hos dem. Når de bekjenner synd for hverandre og ber for hverandre, er Jesus hos dem for å vaske bort synden og helbrede sjelen. Det er dette som er den store forskjellen på en åndelig samtale og vanlig problemløsning. Vi kan ikke utføre noen renselsesprosess alene. Men sammen med Jesus kan vi vaske hverandres føtter, slik mannen opplevde det i sitt syn.