Jeg vil være formann
1 Kor 12,28
En ung mann, som nå har en framtredende stilling i samfunnet, ble spurt om han ville være med i styret for en institusjon. «Ja,» sa han, «det vil jeg. Men jeg vil være formann.» Den som spurte, ble ganske forundret og fortsatte med å spørre hvorfor han ville det. «Jeg duger ikke til noe annet,» lød svaret.
Han hadde sannsynligvis rett. Mannen ble i hvert fall en aldeles utmerket formann og leder. Han hadde både evner og nådegaver til denne oppgaven. Og det er mulig at han ikke like lett hadde kunnet fungere som vanlig styremedlem. Han hadde antagelig ikke fått bruke sine lederevner fullt ut. Paulus bruker uttrykket [i]«styringsoppgaver»[i]. Sammen med en rekke andre gaver og tjenester er det omtalt som en nådegave Gud gir ledere i kirken. Den som har denne nådegaven, har en evne til å styre med både varme og tålmodighet og med den visdom og klokskap som alene Gud kan gi. Det er ikke bare tale om effektivitet og smarte løsninger, men om kjærlighet i lederstilen.
Kanskje er denne nådegaven en av dem vi trenger aller mest i organisasjonene, trossamfunnene og kirkene i våre dager. La oss be inderlig om at de menn og kvinner som er bærere av denne nådegaven blir klar over at de har den, og dernest at de blir villige til å bruke den i sin menighet, sin misjonsorganisasjon og sin kirke. Kirkene og trossamfunnene trenger også «headhuntere». Det vil si slike som søker med oppmerksomhet etter folk med nådegaven til å styre, og henter dem inn til de organisatoriske oppgavene som finnes i Guds rike.