Det er så lett å puste

Matt 11,28 «Takk, kjære Gud. Det er så lett å puste.» Denne litt underlige takksigelsen kom fra en retreatgjest under en stille andakt på Sandom Retreatsenter. Atmosfæren i kapellet var mettet av Guds godhet og kjærlighet. Det var som om all urenhet og all dårlig innflytelse var borte. Den Hellige Ånd hadde feid stedet rent. Vi var på befridd område. Vi som var til stede, smilte av ham som ba på denne måten, men vi forsto ham. Det kjentes omtrent som når den tunge ryggsekken slippes ned på bakken etter en lang etappe. Og kanskje er det slik: De aller fleste mennesker puster, åndelig talt, i en luft som er forurenset av åndemakters innflytelse, av synd og urenhet. Mange bærer også tunge byrder av bekymring for seg selv og andre. Men de er blitt så vant til denne tunge, besmittede luften og har båret disse byrdene så lenge at de ikke oppfatter hvor plagsomt det er. Først når de plutselig befinner seg i et befridd område, går det opp for dem hvor tungt de har båret og hvor vanskelig det har vært å puste. Jesus sa: [i]«Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så skal jeg gi dere hvile.» Og han la til: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler.»[i] Til slutt sa han dette: [i]«For mitt åk er godt og min byrde er lett.»[i] Forsøk å forstå disse ordene. Det er hans åk som er lagt på dine skuldre og hans byrde du bærer. I bevisstheten om dette kan det bli lett å puste.