Alle får lov
Rom 7,12
En tenåringsjente kom i heftig diskusjon med foreldrene. Spørsmålet gjaldt en hyttetur. Hun ville dra sammen med et par venninner og tre gutter. Hennes kristne foreldre var ikke av den snerpete sorten. De mente at litt tenåringsflørt var et naturlig ledd i utviklingen. Men her gikk det en grense. «Ingen hyttetur med gutter. Saken er avgjort.»
Jenta slo døren igjen med et brak. Etter noen timer kom hun tilbake med et triumferende smil. Med seg hadde hun en venninne. «Bente får lov,» sa hun. «Fortell de trege foreldrene mine at du får lov, Bente!» Venninnen begynte å stamme: «Jeg-jeg-får-lov-av moren og faren min.» Da hun hadde stotret fram dette, brast hun i gråt. Faren i huset reiste seg og la armen trøstende om skuldrene hennes. «Hvorfor gråter du? « spurte han. «Jeg-jeg gråter,» fikk jenta hulket fram, «fordi jeg får lov til allting.»
Hun levde uten grenser, uten foreldrenes omsorg, uten Guds bud, og var blitt utrygg og ulykkelig av et slikt liv. Det er ikke sant at Guds bud tar fra oss gleden og friheten. For «loven er hellig, og budet hellig, rett og godt».
Kanskje har du også foreldre eller foresatte som ikke bryr seg om hvordan du lever? Kom da til din himmelske Far! Han vil legge armene omkring deg. Hos ham får du gråte ut. Og hans Ord vil veilede deg til det gode liv.
Og til dere foreldre: Ikke la barne drive omkring uten støtte og hjelp og uten grenser. Det er ikke alltid like lett å vite når en skal si «ja» og når et «nei» er på sin plass, men be om Gud hjelp og oppdra dem du har ansvar for med den mildhet, men også med den fasthet som dere finner sunn og riktig.