Han bare står der og skinner

2 Kor 4,6 En liten svensk pike var blitt veldig glad i en søndagskolelærer. «Hvorfor er du så glad i akkurat ham?» spurte moren hennes. «Han er jo ikke lærer i din søndagsskoleklasse.» «Jo,» svarte barnet, «for han bare står der og skinner mot meg.» Det finnes en annen som står der og skinner. Da de tre disiplene Peter, Jakob og Johannes var på det høye fjellet sammen med Jesus, «ble hans utseende forvandlet for øynene på dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset». Mange mennesker står hver dag overfor folk som har et mørkt og truende ansikt. Det gjør dem redde. De vil helst av alt flykte unna, men familiebånd og en jobb de må holde på, binder dem fast. De vandrer i mørke. De bor i skyggelandet. Jesus vil komme til disse menneskene. Han vil stille seg foran dem og skinne mot dem slik søndagskolelæreren gjorde mot den lille piken. Kanskje vil han komme til dem gjennom en av sine disipler, kanskje gjennom deg. For det fortelles i Bibelen at «Gud som sa: ’Det bli lys i mørke’ han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet, som stråler i Kristi ansikt, skal lyse fram.» Du skal altså ikke ta deg sammen for å skinne. Er du et Guds barn og en Jesu Kristi disippel, er det han som skal la lyset stråle gjennom deg til dine medmennesker.