Klippekløften

1 Pet 5,7-11 En kvinne fortalte at en av hennes barndoms kjæreste salmer var «Klippe, du som brast for meg, la meg gjemme meg i deg». I familiens hage var det en klippe med en dyp revne. Hun gjemte seg ofte i denne kløften. Der lekte hun og sang for seg selv, og der kjente hun seg beskyttet. Mot denne bakgrunnen talte salmens bilde til henne, og hun syntes hun forsto den. Når salmen framstiller Jesus som en klippe, har det bakgrunn i en rekke bibelord som bruker nettopp dette bildet om ham. Ordene vil ha fram at Jesus er det trygge tilfluktssted for dem som søker ham. Han beskytter dem. Han har omsorg for dem. De kan gjemme seg i ham. De kan gjøre som apostelen Peter skriver: «Kast alle bekymringer på ham, for han har omsorg for dere.» Men apostelen fortsetter slik: «Vær nøkterne og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke. Stå ham i mot, faste i troen! Dere vet jo at deres brødre rundt om i verden må gjennomgå de samme lidelser. En kort stund må dere nok lide, men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn. Makten er hans i all evighet. Amen.» Den som har vært i en nødsituasjon, vet noe om dette. For hva gjør det kristne mennesket da? Det kaster bekymringene på Jesus. Det gjemmer seg i klippekløften. Der har det trygghet og ro. Mang av Guds barn har opplevd dette gang på gang. Riktignok har tingene ikke alltid blitt slik de hadde tenkt seg, men alltid slik at de i det lange løp har sett den himmelske Fars omsorg og kjærlighet. Og når Guds barn når fram til herligheten og ser seg tilbake, skal de forstå at Jesus virkelig har vært med dem og kommet dem til hjelp hele tiden.