Gutten som glemte at han var kristen
Apg 17,10-12
«Mamma, mamma, får jeg låne bibelen din? Jeg må ha den når jeg jobber med leksene,» sa en skolegutt. «Men kjære deg,» svarte moren, «du har jo to bibler i bokhylla inne på ditt eget rom.» Gutten ble stående aldeles stum et øyeblikk, men så kom det: «Det er sant, jeg glemte helt at jeg er kristen og sånn.» Skoleguttens mor ble både lattermild og glad over guttens bemerkning. Den fortalte jo tydelig at han egentlig visste at han var kristen.
Nå er det nok ikke bare skolebarn som kan glemme at de er kristne midt i hverdagen. Det hender med voksne mennesker også. Mange glemmer til og med at de har både bibler og andaktsbøker i bokhylla. De kommer bare på at de er kristne om søndagen når de er i kirken eller på bedehuset, og predikanten leser fra sin bibel.
Om de troende i Berøa fortelles det noe fint om dette. Paulus og Silas kom dit. Der gikk de til jødene i deres synagoge. «De var mer høysinnet enn de i Tessalonikia, og de tok i mot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om det stemte. Mange av dem kom til troen.»
En gang ble kristne mennesker kalt for «leserne». Og det var ikke minst fordi de var så ivrige bibelstudenter. Vi trenger å vende tilbake til «lesningen», slik at gudslivet kan få næring og vi få hjelp til å være kristne hele uken, hele livet.