Her ser dere en fullkommen mann

Apg 16,30-34 I et bakværelse til en herreekviperingsforretning satt innehaveren og et ektepar og pratet. Inn av døren kom en ung pike som var forretningsmannens datter. Hun var helt åpenbart hans stolthet. «Min datter er frelst,» forkynte han og slo hendene ut mot henne. «Det er ikke din skyld,» sa jenta. Mannen reiste seg smilende. Han puttet tomlene under vesten og sto i en positur som en stolt hane. «Her ser dere en fullkommen mann,» sa han. «Alle mine barn er frelst og aktive i kirken. Og det er på grunn av meg.» Tilhørerne forsto hans selvironi og smilte. I Bibelen fortelles det om flere lykkelige fedre og deres familier. En av disse fedrene var fangevokter. Hans dramatiske historie avsluttes med skildringen av et festmåltid hvor «han gledet seg med hele sin familie over å ha fått troen på Gud». Beretningene om forretningsmannen og hans barn og fangevokteren og hans familie er vakre. Likevel er det mange som blir lei seg når de hører dem. Deres barn har nemlig ikke kommet til tro. Og så kommer spørsmålet: «Hvorfor?» Det hadde vært enklere å besvare hvis det var slik at dårlige foreldre fikk barn som ikke ville tro, mens barna i gode kristne hjem alltid kom til tro. Men så enkelt er det ikke. Derfor trenger ingen mor og far å la seg tynge av skyld om deres barn går sine egne veier. «Det er ikke din skyld,» sa datteren. Og hun hadde rett. Det var Guds under og gave. Det forsto også faren.