Ham kan jeg stole på

Hebr 12,13 En av dine venner vil gjerne presentere deg for en bekjent. La oss kalle ham Kristensen og si at han er snekker. «Dette er N.N., en venn av meg. Dette er Kristensen, en dyktig snekker.» Du tar denne karen i neven, ser ham inn i øynene, fanger inn et inntrykk av ham og tenker: «Jeg liker denne mannen. Noe i meg sier at han hører til den slags mennesker som en kan stole på.» Etterhvert blir dere gode venner og du får stadig større tillit til ham. Til slutt kommer du fram til at han er et tvers igjennom og på alle måter troverdig menneske. Det er omtrent slik du kan komme til tro på Gud. Den Hellige Ånd leder deg til Kristus Jesus og presenterer deg for ham. «Dette er N.N. og dette er snekkeren Jesus fra Nasaret.» Du tar ham billedlig talt i hånden, ser ham inn i øynene og fanger inn et inntrykk av ham. Dypt inne i din personlighet, i ditt hjerte, er det noe som sier: «Ham kan jeg stole på.» Dette er kristen tro. For kristen tro er det samme som tillit til Jesus. «Tillit» er forresten et fint ord. Du kan lese det både forlengst og baklengs. Det står tillit i alle fall. Merk deg dette ordet. For det er veldig lett å rote seg bort i alle slags problemer når det gjelder troen. Kan en stole på det? Hendte det slik? Er undrene sanne? Hvorfor ordner ikke Gud opp i alle problemene? Spørsmålene står i kø. Parker alt sammen ved hjelp av ordet tillit. Og da gjelder det tillit til Jesus. Derfor gir Bibelen oss også dette rådet: «La oss holde ut i det løp som er lagt opp for oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.»