Vi samtalte som to gode venner

Job 19,25-27 En mann som levde i inderlig bønnesamvær med Herren, fortalte om dette til en kamerat. «Jesus var hos meg,» sa han. «Vi samtalte som to gode venner.» «Er du sikker på at denne Kristus var en virkelighet,» smilte kameraten skeptisk. Den kristne svarte: «Dersom en av oss to var uvirkelige, så var det i alle fall ikke han.» Det kan komme tider i et kristent menneskes liv hvor troen er så levende og vissheten om Guds nærvær så sterkt at det overskygger alt. Hele personligheten kan bli så mettet av tro, av visshet, av klarhet og av indre ro i samfunnet med Gud, at han blir mer virkelig enn alt annet. Det var dette denne mannen hadde opplevd da han møtte kameraten. Men det kan også komme andre tider i en kristens liv. Job er en av de som fikk føle mange smertelige tap og store lidelser. Han fikk kjempe med tvilen. Vennene hans var heller ikke til noen hjelp. Han var alene med sin store kamp. Likevel endte han opp med et sterkt vitnesbyrd om Gud og hans nærvær. De ordene han sa, var profetiske og pekte framover mot Kristus. Full av trosvisshet ropte han ut: «Jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå fram på jorden.» Han uttaler også disse kloke ordene: «Selv når du sier at du ikke ser ham, ser han din sak. Bare vent på ham!» Ta du også med stor glede imot de sterke opplevelsene av Kristi nærvær. Og gå rolig videre i tro når det kommer vanskelige og tørre tider. Du er hele tiden i Guds hender.