Synd er det samme som likegyldig- het
Rom 6,20-23
Rektor ved et teologisk seminar holdt et foredrag om kristen livsførsel for kristne ledere. Han hadde en uvanlig formulering når det gjaldt synden. «Synd er det samme som likegyldighet,» sa han. Han siterte Martin Luther Kings ord: «Det er ikke brutaliteten hos de onde menneskene som er mest urovekkende, men de gode menneskenes likegyldighet.»
Likegyldigheten har en del veldig falske venner. En av dem sier: «Hver og en må ta ansvar for seg selv.» En annen av likegyldighetens falske venner sier: «Jeg har så mye å tenke på allerede, jeg har det så travelt med andre ting, at jeg ikke kan ta dette opp.» En tredje sier: «Tenk om jeg bryr meg om dette, da kan jeg selv komme i vanskeligheter.» Eller som en fjerde vil si: «Hvorfor gjør ikke de andre noe? Hvorfor akkurat jeg?»
Det er denne holdningen som er synd. Men hva er det folk tenker og sier og skriver om synd nå for tiden? Jo, at synd har med seksualitet å gjøre. Og visst er dette riktig, men da er det nettopp fordi det er tale om en utglidning til likegyldighet. Det er jo dette som det sjette bud sier, om vi bare tenker litt på formuleringen: «Du skal ikke drive hor.» Eller: «Du skal ikke bryte ekteskapet.» Det er nettopp likegyldighet overfor ektefellen.
La oss snu på flisa. La oss hamre så mye vi kan på at synd først og fremst er likegyldighet, og at det å vende seg fra synden er det samme som å gå aktivt inn for å bryte med likegyldigheten. Som Guds ord sier: «Men nå er dere frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud.» Da blir det også mer mening med ordet «skam». For slik står det: «Den gang dere var slaver under synden (les likegyldigheten), var dere ikke bundet av det som er rett. Hva slags frukt høstet dere av det? Slikt som dere nå skammer dere over.» Det er denne synden som «fører til død», mens frukten av en rett livsførsel er «helliggjørelse og til slutt det evige liv».