Gammel dame som evangelist
2 Tim 1,6-12
I et misjonshus i Telemark holdt jeg en gang en preken om de nådegaver og tjenester som Gud vil gi sitt folk. Etter prekenen gikk menighetens pastor fram og ba alle som mente at de hadde hatt en slik gave eller tjeneste, men hadde mistet den, om å komme fram. Han ba dem stille seg foran nattverdsbordet og stå på en rekke fra den ene veggen til den andre. Rekken ble helt full av unge og gamle, menn og kvinner. Pastoren gikk så til den ene kanten og jeg til den andre for å be for en og en. Forsamlingen ble oppfordret til å være med i bønnen.
En av de som jeg ba for, var en eldre kvinne. «Jeg hadde en tydelig gave som evangelist i min ungdom,» hvisket hun til meg. «Jeg hadde veldig lett for å komme i kontakt med folk og kjente at jeg med letthet kunne forklare evangeliet slik at de forsto hva jeg sa.» Hun gjorde pause og var tydeligvis sterkt grepet. «Og nå,» la hun til, «har jeg mistet evnen og gaven.» «Hvor gammel er du,» spurte jeg. Og om jeg ikke husker feil, så fortalte hun at hun var 86 år. «Hvor vil du være evangelist,» spurte jeg. «I syforeningen,» var svaret. Jeg la mine hender på den gamle, fine kvinnen og ba inderlig om at Gud måtte gi henne tilbake nådegaven og tjenesten som evangelist. Og jeg syntes jeg kunne se hvordan hun kom til trekke med seg en etter en av sine venninner i syforeningen bort i en krok for å forklare evangeliet for dem.
Det er dette apostelen Paulus skiver om til sin unge venn og medarbeider Timoteus. «Tenn på ny den nådegave fra Gud som er i deg, den du har mottatt ved min håndspåleggelse! For Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs, men en ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet.»
Ta imot denne formaningen du også, om du hører til de som en gang tjente Gud med en særlig nådegave. Be din pastor eller dine troende venner om å legge hendene på deg, og be om at du må få tent din gave på ny.