Kræsjlanding
Apg 27,13-26
Jeg hadde noen timer fri fra en tenåringsleir på Sørlandet og tok meg ut til kysten. Stien jeg gikk endte på en ganske høy klippe. Nedenfor bruste bølgene ganske voldsomt. Og det slo mot store rullesteiner. Jeg satt noen minutter og fantaserte over hvordan det måtte være å drive i en båt uten styring inn mot disse steinene. Det ville nok ikke ta så veldig lang tid før et skip var knust. I hvert fall om det var en mindre skute, bygget av tre. Og hvordan, tenkte jeg, ville det være om slikt skjedde i en stor storm? Da ville kanskje ingen overleve.
En gang var Paulus fange på et skip i en stor storm i Middelhavet. Men midt under den redsel og tumult som oppsto, holdt apostelen kontakten med Herren. Han sto fram for de skrekkslagne menneskene om bord og sa: «I natt sto en engel for meg fra den Gud jeg tilhører og tjener, og han sa: Frykt ikke, Paulus. – Vær ved godt mot! – Vi kommer til å strande på en eller annen øy.» Slik gikk det også. Skipet drev opp mot en sandbanke med dypt vann på begge sider, og alle ble reddet.
Kirkeskipet har også ofte vært i storm. Jeg har også vært med, da «den båten» jeg og mine medarbeidere satt i, bare drev mot land uten at vi kunne se noen redning. Men Gud er kapteinen. Han er på broen og ser lenger enn oss, Han vet hvor han skal styre skuta.
La oss be om profeter, som lik Paulus kan holde kontakten med den himmelske skipperen, og derfor kan se inn i framtiden og sette mot i folk.