David og Goliat
1 Sam 17,1-11 og 32-50
Historien om David og Goliat var godt kjent av alle barn da jeg vokste opp. Nå har vi hatt en lang periode hvor bibelhistoriene ikke har vært så aktuelle. Men i de siste årene har de igjen blitt interessante. Og det utgis nye bøker av forfattere som gjenforteller og levendegjør Bibelen. La oss glede oss over dette! For selve det grunnleggende budskapet i Bibelen er jo en historie, nemlig evangeliet om Jesus Kristus. Å fortelle denne historien om og om igjen, er helt avgjørende i arbeidet for å vinne mennesker for Gud og gjøre dem til Kristi disipler.
Men også hendelsene i Det gamle testamente er viktig. For min generasjon har fortellingen om David og Goliat hatt stor betydning. Av denne har vi lært at et lite menneske, uten store ressurser, men med tro og mot, kan vinne over en langt sterkere fiende. Davids ord til kjempen sitter som spikret i mitt sinn. Han og Israels fylkinger ble hånet, men «David svarte: Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd; men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, Allhærs Gud, han som er Gud for Israels fylkinger; ham som du har hånet.»
Og dette er hva livet har lært oss som har samlet oss erfaring. Gud kan føre et menneske til et punkt da det er hjelpeløst og helt avhengig av ham. Men da kan han også sette inn sin veldige kraft og beseire fiendene. David måtte ta av seg kong Sauls tunge rustning. En slynge og noen steiner fra en bekk var Davids redskaper, men kjempen falt.
Dette er en urhistorie om hvordan Gud handler med sitt folk.