Kan vi bruke ordet kjærlighet?
Joh 8,2-11
En lærer hadde framme noen tanker om livsførsel i en time. Elevene var i 8?10-årsalderen. Læreren snakket seg varm om kjærlighet mellom mennesker og sluttet med å si at «dere må også elske hverandre». Etter dette merket han at mange av elevene hang med hodet og virket brydde. Da gikk det plutselig opp for ham at de trodde han anbefalte at elevene skulle ligge med hverandre.
Slik har ordet kjærlighet og det å elske mistet valør. En teologiprofessor sa til sine studenter at de aldri burde bruke ordet kjærlighet i sine prekener som prester dersom det ikke direkte var brukt i teksten.
I Bibelen er ordet kjærlighet et stort og høytidelig begrep. Det er mettet av varme og lys. Det sies til og med at «Gud er kjærlighet». Ikke noe ord er så høyt hevet som dette. Og når det gjelder uttrykket «å elske hverandre», så sier Jesus at dette er det første og det største bud.
Men her, i teksten, var det en kvinne og en mann som hadde trampet på kjærlighetsbudet gjennom sine ekteskapsbrudd. Forskjellen er reaksjonen. Fariseerne hater og mobber. De har allerede tatt opp steiner for å drepe henne. Da griper Jesus inn. For han representerer den virkelige kjærligheten. Den som elsker. Den som tilgir. Den som er ren og full av varme. Og da alle har gått skamfulle ut og ingen har våget å fordømme henne, sier Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer fra nå av!»
Jesus er helt klar. Hun hadde syndet mot Gud. Mannen hadde syndet mot Gud. Livsførselen måtte bli annerledes. Men det er tilgivelse å få. For Gud er kjærlighet. Gud er nådig. Og Jesus er Frelseren.