Klær betyr veldig mye for mange mennesker

Ef 4,24 Klær betyr veldig mye for mange mennesker. En styrtrik amerikanerinne ble spurt om hva hun forlystet seg med. Jo, hun gikk ut og kjøpte seg nye klær. Hun hadde sikkert garderobeskapene fulle fra før. I Brazzaville, hovedstaden i Kongo, så jeg det motsatte. En mann hadde en bukse som var så fillete at hele baken var bar. Han gjemte seg så godt han kunne. Og her hjemme etterligner ungdommene fattige mennesker ved å rive i stykker buksene sine. Hensikten er å demonstrere mot borgerligheten. For vi signaliserer noe med klærne. Jeg er likeglad med hva folk mener om meg. Jeg er flott. Jeg er solid og trygg. Jeg er sexy. Jeg er bohem osv. I Det nye testamente brukes klesbildet positivt. «Dere må bli fornyet i sjel og sinn og kle dere i det nye mennesket, det som er skapt etter Guds bilde til et liv i rettferd og hellighet etter sannheten,» skriver apostelen Paulus. Hva mente han med det? Han mente at når de kristne, i den store byen Efesos, gikk ut på gatene, så skulle det sinnelag som var i Kristus Jesus stråle ut fra dem. Dette skulle også synes i deres ferd. Folk så at de kristne ikke gikk til horehusene, til drikkebulene eller spillekasinoene. Det ble hvisket om dem at de var ærlige i pengesaker. Det var trygt å gjøre forretninger med dem. De holdt seg til sannheten. Ofte kunne de rike menneskene se at de tok av fra de brede gatene og inn i de trange smugene hvor de fattige bodde. Der delte de med seg av det de hadde, hjalp de syke og trøstet de sørgende. På torget deltok de i debattene og sto for sannheten, uten hensyn til egen vinning. Og når nye mennesker ble døpt og lagt til menighetene, kunne folk tydelig se at de ikke levde som før. De hadde tatt av seg det gamle menneskets klær. De var ikke lenger kledd i ondskap, i Satans klær. De hadde tatt på seg klærne til det kristuslike mennesket. Og når klærne deres ble flekkete, visste de hvordan de skulle få dem renset. De var et annerledes folk.