Et av de store øyeblikkene i kirkens historie

Rom 3, 24 Et av de aller største øyeblikkene i Jesu Kristi kirkes historie var da Martin Luther oppdaget hva ordet rettferdighet betyr. Han satt med Bibelen i hendene. Den Hellige Ånds lys falt over ordene han leste. Ånden opplyste hans forstand. Og plutselig så han det. Det var ikke slik han hadde lært, at rettferdighet var noe han selv måtte kjempe seg fram til gjennom et rent og rettferdig liv, men noe Gud ga av bare nåde. Hele hans indre ble forvandlet. Alt ble snudd opp ned. Med det kraftige temperament som han hadde, tror jeg at han reiste seg og ropte et rungende «Halleluja». Nettopp da fødtes reformasjonen og hele den protestantiske kirke, med alle sine forgreninger. Det virker også som Den katolske kirke har rykket stadig nærmere den forståelsen Gud ga Luther. Etter reformatorens opplevelse har hundreder av millioner mennesker gjort det samme. Men det er tydelig at det enkelte menneske som leser sin Bibel trenger å gjøre samme erfaring, samme oppdagelse. For det er ikke lett å begripe at ingen behøver å streve til de når et punkt der Gud kan vedkjenne seg dem, godta dem, gjøre dem rettferdige og frelse dem. Isteden er det slik Bibelen sier, at «ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus». Herren handler med et menneske i troen, omvendelsen og dåpen. Når du omvender deg til Kristus eller beslutter deg for å fortsette på den veien du har gått på fra du var et barn, når du kommer til tro på Kristus eller holder fast ved den tro du har hatt del i gjennom hele livet, og når du har fått del i dåpen til Kristus, så gir du Gud en mulighet til å handle med deg. Og hans handling heter rettferdiggjørelse.