Jeg rettet ryggen og kjente meg befridd

2 Kor 3,12-18 I min ungdom var helliggjørelsen et brennende tema. Vi lyttet til forkynnelsen om et hellig liv, og vi sang hellighetssanger med dyp lengsel etter kristuslikhet. «Mer hellighet gi meg, mer mildhet, o Gud». «Dann du meg Herre, helt ved din Ånd». «Bli mere lik deg, Herre og Frelser». Dette er tre sanger som ennå lever i mitt indre. Men hellighetsforkynnelsen skapte også bekymring. Iblant kom det frykt over meg. Jeg syntes jeg så liten framgang hos meg selv. Men jeg glemmer aldri den dagen da jeg oppdaget et vers i Paulus andre brev til korinterne. Slik lyder det: «Og alle vi ser med utildekket ansikt Herrens herlighet som i et speil og blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet. Dette skjer ved Herrens Ånd.» Her fikk jeg plutselig et helt nytt perspektiv på temaet hellighet. Min store grunnopplevelse var egentlig at jeg kunne slappe av fra all krampaktig anstrengelse for å bli et hellig menneske. Jo, jeg viste at det iblant krevdes oppgjør med synd i mitt liv. Men grunnholdningen var plutselig blitt en annen. Jeg rettet ryggen og kjente meg befridd. Hva hadde skjedd? Jo, dette verset forteller jo at vi ikke blir hellige ved eget strev, men ved å se på Jesus, betrakte ham og holde blikket festet på ham som er vårt eksempel og vår Frelser. Riktignok forteller apostelen Paulus oss at vi ser Herrens herlighet som i et speil, og de hadde dårlige speil den gangen. Men like fullt kan vi, ved å se på Herren og holde på med det, bli forvandlet til det samme bildet fra herlighet til herlighet. Den siste delen av verset er jo vidunderlig befriende. «Dette skjer ved Herrens Ånd,» står det. Når vi skuer Herrens herlighet, får Ånden en mulighet til å overføre hans trekk til oss. I dette ligger befrielsen.