Kirkerom i stallen
Luk 2,6
En bondegård ble bygd om til et senter for bønn, bibelmeditasjon og sjelesorg. Innvendig ble alle veggene i låven revet ned. Bare stallen sto igjen. Det ble bestemt at gudstjenestene og andaktene skulle holdes der fra første arbeidsdag. Stallen ble kirkerom eller kapell. Rommet ble rengjort, men det var fremdeles hestemøkk i sprekker i betonggulvet. Og stallukten ble hengende igjen.
Midt i rommet ble det plassert et kjøkkenbord. På dette ble det lagt en fin, hvit duk. Nattverdsserviset ble plassert på bordet, sammen med blomster og lys. Det fantes ikke benker eller stoler i stallen, men det ble lagt ut sekker på gulvet, slik at man kunne sette seg der. Den flokken som bygde stedet, kom sammen i dette kapellet fem ganger om dagen. Hver morgen var det gudstjeneste med nattverd. Nattverdsgjestene knelte på sekkene rundt bordet. De som deltok, glemmer det aldri.
Gud kommer oss i møte på en konkret og håndgripelig måte. Han ble født som et barn i en stall. Der møtte hyrdene ham. Den gangen var de aller lavest på den sosiale rangstigen. Der falt også vismennene på kne for barnet. De var høyt på strå i samfunnet.
Du som har vanskelig for å gripe troen med din forstand, eller i din opplevelse, kan få lov å gripe fatt i budskapet om at Gud ble et barn, født i en stall. I barnet og i mannen Jesus, slik du kan bli kjent med ham i fortellingene om ham i evangeliene i nytestamentet ditt, kan også du møte Gud. Stallen kan bli en møteplass mellom Gud og mennesker.