«Tror du på menneskesønnen?»
Joh 9,35-37
Det er ikke ofte at folk blir kastet ut fra en kirke. En eneste gang har jeg vært med på noe slikt. Da måtte vi føre en fanatisk kvinne ut fra kirken, fordi hun forstyrret hele gudstjenesten.
I Johannes evangelium fortelles det om en mann som ble utskjelt og deretter ble kastet ut fra synagogen. Årsaken var ikke at han forstyrret ordenen i synagogen, men at han, på spørsmål fra de religiøse lederne, uttalte seg positivt om Jesus. For disse lederne var Abraham, Isak og Jakob, Moses og Elias de store navnene. Jesus ville de ikke høre snakk om.
I dag er også Jesus den store anstøtssteinen. Når det hevdes at han er den eneste som kan frelse, virker dette provoserende, anstøtelig og krenkende på mange mennesker. Derimot er det fullt akseptabelt å tro på en indre kilde, eller en oversanselig makt i tilværelsen. Men det er Jesus og hans frelsesverk som er sakens kjerne. Det er det avgjørende punktet. Alt annet er underordnet.
Mannen som ble kastet ut fra synagogen, hadde først blitt helbredet fra sin blindhet av Jesus. Og da Jesus traff ham igjen spurte han: ‘[i]Tror du på Menneskesønnen?’ Mannen svarte: ‘Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?’ Jesus svarte: ‘Det er han som snakker med deg.’ ‘Jeg tror Herre, sa mannen og kastet seg ned for ham.»[i] Jesus spurte altså bare etter en eneste ting, troen på ham selv. Og det er det samme som går igjen i hele Det nye testamente. Gang på gang fortelles det om folk som kom til tro på Jesus.
Og dette er nøyaktig hva som kan skje med deg. Mens du leser om Jesus i evangeliene, taler med ham i bønnen, lytter til hans stemme og åpner hele ditt sinn for inntrykket som strømmer imot deg, fødes troen. Gjør da som denne mannen! [i]«Jeg tror Herre,»[i] sa han og falt ned for ham.