Tre bjørketrær

Rom 6,19 På tunet till Sandom Retreatsenter står det tre bjørketrær ved siden av hverandre. De ble plantet for 40 år siden. Den gangen var det ikke noe gjerde omkring eiendommen, og sauer beitet på tunet. De gnagde også barken av trærne. Vi regnet med at i hvert fall ett av trærne ville visne helt etter dette. Et annet fikk noen skader, mens det tredje nesten ikke ble rørt. Det siste er nå høyt og kraftig, mens det med små skader er hemmet i veksten. Overraskende nok har det tredje virkelig vokst opp, men det er helt forkrøplet. Sammen står trærne og pynter vakkert opp på Sandoms tun. Det er med mennesker som med de tre trærne. Det er få som går uskadd gjennom barndommen. Likevel kommer mange lykkelig over negative forhold og hendelser og vokser opp til sterke og harmoniske personligheter. Andre blir mer eller mindre hemmet i deler av livet eller for bestandig. Jesus hadde særlig omsorg for mennesker som var kommet skjevt ut i livet. Han viste dem et vennskap og en kjærlighet som var så rik at enkelte syntes det ble for mye av det gode. Også de skadde og «forkrøplede» kristne hører til i kirken, ikke bare de sterke og harmoniske. Selv de som er svake i sin karakter og gang på gang blir overlistet av Satan og faller i synd, hører til i Jesu nærhet og det kristne fellesskapet. Apostelen Paulus skriver til menigheten i Rom og sier at [i]«jeg bruker et bilde fra dagliglivet, fordi dere er skrøpelige mennesker».[i] Han regnet altså med at de troende i denne menigheten var svake og skrøpelige. Det er ganske mange miljøer hvor slike folk blir skubbet til side. Slik er samfunnet. Det tjener den kristne kirke til ære at folk som er hemmet i «veksten», likevel kan få vokse opp her. Det er Guds mening at det skal være slik.