Velkledte og vellykkede
2 Kor 2,4
Et ektepar satt og så på et svensk fjernsynsprogram. Det var et kristent sangprogram som ble vist. Koret besto i hovedsak av folk i 40–50-årsalderen. De var alle meget velkledte og stilige. Og alle hadde et uttrykk som strålte av tilfredshet og ro.
Mannen sukket og sa: «Jeg blir så deprimert av å se på dem. Det er tydelig at de har god råd. De har det flott på alle måter. De stråler av sunnhet og helse. De har ingen problemer.» Men kona hans, som er en erfaren sjelesørger, protesterte. «Jeg kjenner typene,» sa hun. «Det er slett ikke slik som det ser ut. Sannsynligvis bærer nesten alle på sår i sjelen. De har sine sorger og vanskeligheter. Noen av dem er antagelig på fortvilelsens rand.»
Det er ikke riktig å si at de som synger i et slikt kor, spiller skuespill og er uærlige. Deres framtreden hører til stilen i slike program. Galt blir det først om kristne mennesker aldri viser fram sin sårbarhet og sin svakhet. Det kan gi medkristne følelsen av mindreverd.
Jesus gråt da han kom ridende over Oljeberget og så Jerusalem. Han visste hvilken ulykke som skulle ramme byen. Han gråt også ved graven til Lasarus. Han tok inn over seg smerten over dødens gru. Og Paulus skriver slik til menigheten i Korint: [i]«Nedtrykt og med angst i hjertet skrev jeg til dere; jeg kunne ikke holde tårene tilbake»[i]. Og det skriver altså en mann som kanskje har vært den mest kraftfulle personligheten i kirkens historie. Han utholdt ufattelige strabaser. Han så døden i øynene gang på gang og var tilsynelatende helt fryktløs. Alle mennesker, også kristne, kan bli nedtrykt, få angst i hjertet og briste i gråt. La det være en trøst for deg som nettopp nå kjenner deg både såret, redd og bekymret.