Edru på noen minutter
Sal 77,2 og 12-15
I en by på Vestlandet kom det inn en full mann mot slutten av et vekkelsesmøte. Han var en storvokst kar og vel kjent på byen. Flaska hadde han i hånden. Han ville bli frelst, sa han, idet han henvendte seg til meg som den gang var en ung vekkelsespredikant. «Kom igjen i morgen, og sørg for at du er edru,» var min kommentar. Dette hørte min kollega og venn, Per. «Jeg skal be for deg,» sa han.
Per var selv en stor og kraftig kar og på størrelse med mannen. Han nesten sopte meg unna, grep tak i karen og fikk ham ned på kne. Deretter la han sine never på mannens hode og ba for ham med tordenrøst. Et under skjedde. Mannen ble klinkende edru på noen minutter. Der og da ble han totalt helbredet fra sin alkoholisme og levde siden med Gud og i menigheten i mange år. Han rørte aldri flaska.
I Salmenes bok står disse ordene: [i]«Jeg minnes Herrens gjerninger, minnes de under du gjorde før. Jeg tenker på hver dåd du gjorde, og grunner på dine storverk. Gud, i hellighet går du fram. Hvor er en gud så stor som Herren? Du er den Gud som gjør under, blant folkene har du vist din kraft.»[i] Når det gjelder Pers stemmebruk under bønnen, så var ikke den uvanlig for denne Herrens tjener. Kraften i bønnen stemmer for øvrig godt med et annet vers i samme salme. Der står det: [i]«Jeg roper høyt til Gud, jeg roper til Gud, og han hører meg.»[i]
Nå er jo denne opplevelsen ganske unik. Og om du spør meg når Gud griper inn på denne måten, så må jeg bare svare at det vet jeg ikke. Hva skal vi så gjøre? Vi skal gjøre som Per. Vi skal være ivrige etter å be for folk. Vi skal holde fast ved troen, selv om det ser håpløst ut, og så overlate til Gud å gjøre hva han vil.