To søstre
Apg 9,16
To søstre som begge er vakre, velutdannede og livsglade, lever hvert sitt liv. Den ene elsker vakre klær og store fester, og har mange gode venner. Det ser ut som om hun alltid er lykkelig. Den andre har kunstneriske interesser. Hun er ei sportsjente og er dessuten kristen. Dette gir seg uttrykk i et engasjement i menigheten og for misjonen. Hun er også med i et sosialt arbeid for utslåtte mennesker på kristent grunnlag. Hun forteller at hun har et lett og lyst sinn, men også at det finnes mye som er tungt og vanskelig. Det meste av dette henger sammen med innsatsen for Guds rike.
Da Paulus ble omvendt til Gud, viste Herren seg for en av disiplene i Damaskus som het Ananias, og ba ham oppsøke den nyomvendte fariseeren for å hjelpe ham. Og han sa dette om ham: [i]«Jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.»[i]
Det står ingenting om at Ananias skulle gå til Paulus og fortelle ham hvilket lykkelig liv han heretter skulle leve. Nå vet vi at Paulus også ble en lykkelig mann. Han gledet seg alltid i Herren. Men han fikk først og fremst et liv preget av kamp, strabaser og lidelse.
Det er mange mennesker som svarer: «Takk, men jeg har det bra», når man snakker med dem om troen. Det ser ut som om det er en alminnelig oppfatning at kristendom bare skal være en hjelp til å bli lykkelig. Det nye testamente lærer oss noe annet. Ikke egen lykke, men Guds vilje og nestens gagn er det som står i sentrum.
Tenk deg en samtale med din nyomvendte venn. Forsøk å forestill deg at du sa dette til ham: «Gud kaller deg til tro og omvendelse. Og om du omvender deg vil han vise deg hvor mye du må lide for hans navns skyld.» Dette høres helt forferdelig ut. Men kanskje en slik tenkt samtale også kan få deg til å tenke annerledes om ditt arbeid for å gjøre mennesker til disipler.