Sommerfugl i vinterkulda
Sal 86,16-17a
Lia Gård heter et retreatsenter som ligger øverst i Østerdalen. Sigmund og Ingeborg Bøe eier og driver gården. De har utvidet senteret med et stort, nytt anlegg. Sigmund er en kraftkar og en kyndig bygningsarbeider. Han har mange medarbeidere som jobber på dugnad. Men iblant må han arbeide alene. En vinterdag da det var ekstra kaldt og surt, sto han og murte. Han hadde tent opp et bål for å varme mørtelen, så den ikke skulle fryse. Etter hvert ble arbeidet tungt og besværlig. Da så han en sommerfugl som kom flyende mot ham i vinterkulda. Han strakte ut den store neven sin med gummihansken, og sommerfuglen satte seg på hånden hans. Sigmund var grepet til tårer da han fortalte dette under innvielsen av kirken i det nye anlegget. Det var Gud som sendte ham en hilsen og en oppmuntring.
David skriver om sin hjelpeløshet i en av sine salmer. I denne roper han til Gud om hjelp og styrke: [i]«Vend deg til meg og vær meg nådig! Gi din tjener kraft fra deg, og berg din tjenestekvinnes sønn! Gi meg et tegn som varsler godt.»[i]
Det var et slikt tegn Sigmund trengte, og Gud sendte ham dette i form av en sommerfugl. Det ga ham nytt mot. Han fyrte på bålet. Han varmet mørtelen og fortsatte murarbeidet under takk og lovprisning til Gud.
Alle vi som hørte Sigmund fortelle dette, ble dypt grepet og fikk selv nytt mot i vår egen kamp.