Lukten av høvelspon
Matt 13,53-56
En ung kvinne fortalte hvordan hun gikk fram når hun hadde sin Jesusmeditasjon: Først leser jeg en Jesus-tekst. Så lever jeg meg inn i hendelsen som om jeg var midt oppe i den. Det er akkurat som om det skjer her og nå og rundt omkring meg. Jeg bruker fantasien og tenker meg at jeg står sammen med disiplene. Etter dette setter jeg meg ned på gulvet. På rommet mitt har jeg en særlig plass like inn til veggen. Jeg lukker øynene og tenker meg at Jesus sitter ved siden av meg. Etter hvert kjenner jeg at det lukter høvelspon. Da vet jeg at han er der, for han var jo snekker. Om dette fortelles det at «han kom til sin hjemby. Der lærte han folket i synagogene deres, så de ble slått av undring og spurte: Hvor har han denne visdommen fra, og hvordan kan han gjøre slike mektige gjerninger? Er han ikke tømmermannens sønn?»
Det med lukten av høvelspon er altså ikke så dumt, selv om det nok ikke er mange som kan praktisere meditasjonen slik som denne unge kvinnen.
Det fine ved hennes metode er at hun starter med hverdagssiden hos Jesus. Da kommer han henne nær på det menneskelige plan. Og da er det lett å betro seg til ham. Da er det også lettere å se at han er et eksempel for henne i hennes livsførsel. Når så det guddommelige bryter igjennom, slik hun fortalte at det ofte gjør, blir Gud synlig i hans skikkelse.
Begynn du også med mennesket Jesus i din meditative innlevelse. Den Hellige Ånd vil etter hvert vise deg guddomssiden.