I et speil
1 Kor 13,12
Den gamle byen Korint, hvor apostelen Paulus grunnet en stor menighet, ligger i ruiner. I utkanten av ruinbyen er det bygd et museum. Det inneholder mange gjenstander fra Korints storhetstid. På en vegg henger det en del gamle speil fra apostelens tid. De er ikke som moderne speil, hvor vi kan se oss selv klart og tydelig. De er laget av metallplater som ble pusset så fint det gikk an med den tids redskaper. Om man titter inn i et av disse speilene, kan man skimte ansiktet sitt, men noe klart bilde gir de ikke.
Paulus skrev om disse speilene i et av sine brev nettopp til korintermenigheten. «Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt.»
Alle kristne danner seg etter hvert et bilde av Jesus Kristus. Men selv om du leser mye i Bibelen og mediterer over Jesus-tekstene, kan du aldri oppnå å se ham helt klart, slik han virkelig er. Du ser som i et gammelt speil, i en gåte.
Likevel er det bildet du ser i bibelspeilet, meget verdifullt. Paulus, som skrev om speilet, hadde sett og opplevd så mye at han helt igjennom var grepet av Kristus Jesus. Mange andre er blitt det samme ved det de så.
Men en dag skal vi se Herren Jesus ansikt til ansikt. En dag skal vi forstå fullt ut. Og den dagen er ikke langt borte.