Verken rikdom eller fattigdom

Matt 6,19-20 En norsk sykesøster var ansatt av en rik gammel mann i New York. Han bodde i et overdådig flott hus. Han hadde brukt livet til å samle på kostbarheter, som nå fylte eiendommen hans. Han hadde mange tjenere, stuepiker, kokker, gartnere og en sjåfør som nesten alltid var arbeidsløs. Sykesøsteren var ansatt for å passe på ham, i tilfelle han ble syk. Han var nesten aldri ute av huset og levde i stadig skrekk for innbrudd. Det fantes bunnløst med penger, fortalte sykesøsteren meg. Disse pengene var han livredd for å tape på en aller annen måte. Samtidig fryktet han døden, som han forsto nærmet seg. Det er lett å tenke seg et annet slags liv for denne stakkars gamle mannen, dersom han bare hadde villet lytte til Jesu ord: «Dere skal ikke samle dere skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle dere skatter i himmelen, hvor verken møll etter mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler.» Men guden Mammon hadde tatt et fast grep om ham. Dette har vel ikke noe å gjøre med oss og det liv de aller fleste av oss lever. Men vær ikke for snar her. Penger og eiendom, og drømmen om penger og eiendom, styrer veldig mange menneskers følelser og tanker. Men hva er den grunnleggende holdningen til penger og rikdom for en kristen? Bibelens linje er verken rikdom eller fattigdom, men et enkelt nøkternt liv, bestemt ut fra det miljø vi lever i. Jesus setter heller ikke noe negativt stempel på gleden over de vakre tingene, men derimot på samlemanien knyttet til det dyre og kostbare.