Kongen løfter sitt hode høyt

Sal 110 Over min barneseng hang det et kristusbilde. Det var gammelt, bleknet i fargen og laget slik at jeg så en bedrøvet og blek Jesus. Dette bildet bar jeg med meg i hele min barndom. Jesus var grå og trist. Han var aldri glad og aldri sint. Han bare gled fram som en grå skikkelse gjennom folkemassen. Jeg fikk et annet kristusbilde i tenårene. Heldigvis! Og etter hvert som årene har gått, har bildet blitt totalt forandret. Nå ser jeg at han var temperamentsfull, og at han kunne juble med hendene løftet. Jeg tror også at han lo mye, selv om dette ikke står direkte beskrevet. Han gråt når han ble overveldet av sorg. Og han var full av vrede, som i alle fall en gang gikk over til fullt raseri. Hans kongeverdighet begynte også å stråle for mitt indre blikk. I en av Davidsalmene kommer kongeverdigheten og herskeren tydelig fram. «Herren sier til min herre: Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter! Fra Sion rekker Herren ut din mektige kongestav. Du skal herske blant dine fiender.» Og fram til denne kongen kommer folket for å hylle ham. «Ditt folk møter villig fram den dagen du mønstrer din hær. I hellig skrud kommer din ungdom til deg som dugg ut av morgenrødens skjød.» Det fortelles også at kongen løfter sitt hode høyt. Dette er noe ganske annet enn den duknakkede jesusskikkelsen som jeg ble presentert for som barn, da jeg så på bildet over sengen min. Ser du at Kristus er kongen og herskeren? Ser du at han er Allmaktsherren, han som er gitt all makt i himmel og på jord? Da følger du en Herre som vil føre deg og hele sitt folk fram til en endelig og evig seier. Løft også du ditt hode! Det har du all grunn til.