En klok liten gutt
1 Joh 3,18-19
En liten gutt hadde vært på Lia Gård øverst i Østerdalen og deltatt i en familieretreat. Da han satt sammen med familien ved frokostbordet etter at de kom hjem, holdt han hendene for ansiktet et øyeblikk, før han begynte å spise. På foreldrenes spørsmål om hvorfor han gjorde slik, svarte han dette: «Jeg snakket ikke med Gud, jeg var bare sammen med ham litt.» Det er Sigmund Bø, leder ved Lia Gård som har fortalt dette. Og han brukte denne enkle hendelsen for å forklare et ledd i dagsrytmen i retreaten. Under det som kalles «stille andakt» samles retreatgjestene i kapellet uten at noen leder andakten. Det er nok en del som ber i sitt indre og det kan forekomme enkle, frie bønner, men mange opplever at de bare er sammen med Gud en stund.
Det den lille gutten gjorde og sa, stemmer fint med ordene: «– og vi skal stille våre hjerter til ro for hans åsyn.»
Disse ordene står på ingen måte i motsetning til handling. Tvert imot er sammenhengen slik: «Mine barn, vår kjærlighet må være sann, ikke tomme ord, men handling. Slik skal vi vite at vi er av sannheten, og vi skal stille våre hjerter til ro for hans åsyn.» Et handlingskraftig kristent menneske trenger altså et hemmelighetsfullt indre forhold til Gud.
Gjør som den lille gutten. Om du ikke akkurat holder hendene for ansiktet, så kan du sikkert finne en liten stund hver dag til bare å være sammen med Gud i stillhet. Kanskje du ikke har så mange ord å komme med i bønnen. Gutten snakket heller ikke med Gud. Han var bare sammen med ham en liten stund.