Når sløret blir tatt bort

2 Kor 3,12-18 I en gammel notatbok har jeg funnet en beskrivelse av en opplevelse jeg hadde tre dager etter min omvendelse. Jeg var tilstede på et vekkelsesmøte som var stappfullt av folk. Nede ved døren traff jeg på en meget intelligent utseende mann. «Unnskyld,» sa jeg, «har De kommet til tro på Gud?» «Unge mann,» sa han, «jeg har lest Bibelen fra perm til perm, har De det?» Jeg mumlet noe om at jeg hadde lest syv kapitler i Johannes evangelium. Til dette smilte han bare overbærende. Plutselig kom jeg på tre skriftsteder fra de kapitlene jeg hadde lest. Og jeg spurte ham om han hadde lagt merke til disse versene, som handler om omvendelse og frelse. Det må ha vært noe i min måte å fortelle om min enkle, lille bibellesning som grep ham, for plutselig fikk han en helt annen holdning og sa ganske stille: «Jeg har en merkelig følelse av at De forstår mer av Bibelen enn meg.» Paulus skriver om et slør som hindrer menneskene i å se Guds herlighet, men «når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort». Mannen, som hadde lest hele Bibelen, hadde fremdeles et slikt slør for øynene, så han ikke kunne se verken frelsen eller Frelseren. Jeg var ung og veldig uerfaren, men jeg hadde sett noe, for sløret var blitt revet bort fra mine øyne. For alle vi som har vendt om til Herren, «ser med utildekket ansikt Herrens herlighet». Jeg kom ikke lenger i samtalen med denne mannen, men jeg gikk fra ham med en følelse av triumf. For plutselig visste jeg hva Jesus mener når han sier at de dype sannhetene er skjult for de kloke og forstandige, men åpenbart for de enfoldige. For de lever uten slør for hjertets øyne. Jeg kjente ikke til disse ordene, men jeg hadde erfart virkeligheten. Vær frimodig, du som er nyomvendt! Du har ikke lenger noe slør for øynene.