Om å venne seg til å leve nær Gud
Sal 121
En liten bok, som har hatt stor betydning for mange kristne, heter nettopp «Å venne seg til å leve nær Gud». En munk ved navn Laurentius, har skrevet den. Han var kokk i klosteret og ba når han arbeidet og det sang i grytene. Hele tiden la han vinn på konsentrasjon i bønnen. Viktig var det for ham å venne seg til tanken på at Gud alltid var nær. Til slutt ble det vanskelig for ham å la være å tenke på Guds nærhet.
Denne boken kom til å få stor betydning også for meg i min ungdom. Jeg brukte et vers fra Salmenes bok som en praktisk hjelp. For slik står det: «Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd.» Dette syntes jeg var så praktisk og greit at jeg iblant gikk ut i solen for å se på den skyggen jeg kastet. Gang på gang gjentok jeg for meg selv: «SÅ nær meg er Herren Jesus.» Og noen ganger la jeg til i mine tanker: «Jeg kan ikke komme fra ham. For han er alltid med så lenge jeg lever i lyset som hans disippel.»
Den som har det slik, vil også helt naturlig sette sin lit til Herren som sin hjelper. Svaret på spørsmålet om hvor hjelpen skal komme fra, er dette: «Min hjelp kommer fra Herren, han som skapte himmel og jord.»
Forsøk derfor å venne deg til å leve nær Gud. Til og med midt under arbeidet kan den tanken leve i ditt sinn, uten at du behøver å miste konsentrasjonen på det du gjør. En forelsket bærer hele tiden med seg bevisstheten om den elskede. Og er det naturlig for deg, som det en gang var for meg, kan du gripe fatt i løftet om at Jesus Kristus er like nær deg som din egen skygge. For slik er det for alle som vandrer i Guds lys.