La oss be om mirakler!
Apg 5,17-32
Sammen med en venn har jeg vært på et av verdens mest lukkede misjonsfelt. Feltet ligger i et vakkert land, med et vakkert folk. Misjonsorganisasjonene har ikke kunnet sende misjonærer dit, men de har sendt leger og andre helsearbeidere. Store, fine sykehus er blitt bygd, og tusener har blitt hjulpet. Nå er det slutt også for helsearbeiderne. Myndighetene har oppdaget at folk omvender seg og blir kristne. Og det kan ikke tolereres. Min venn og jeg deltok i gudstjenester som ble holdt i dyp hemmelighet. Og vi fikk høre at ektepar som bekjente seg til troen på Jesus, ble sendt fra hverandre til hver sin ende av landet.
Hva kan vi gjøre i denne situasjonen? Først og fremst kan vi be om mirakler både for dette landet og for alle andre land hvor det ikke finnes religiøs frihet, annet enn kanskje på papiret. Gud kan gjøre under i dag som før. Et eksempel er fortalt i Apostlenes gjerninger. De religiøse lederne på de første kristnes tid ble rasende. «De arresterte apostlene og kastet dem i byfengselet. Men en Herrens engel åpnet fengselsportene om natten, førte dem ut og sa: Gå og still dere opp på tempelplassen og forkynn for folket hele dette budskapet om livet. Disse ord fikk dem til å gå til templet tidlig neste morgen, og der lærte de folket.»
Underet med fengselsportene skapte en åpning for evangeliet. Men ennå en gang kan Gud gjøre under. De kristne i det landet min venn og jeg besøkte, har utvist utrolig mye mot og dristighet. Og gjennom vår bønn kan også de få oppleve mirakler, slik at de kan forkynne hele dette budskap om livet, akkurat som apostlene gjorde i den aller første tiden.