Han var liten av vekst

Rom 1,1-7 Apostelen Paulus var ingen storvokst høvdingskikkelse. Han var liten av vekst. Selve navnet betyr «den lille». Ifølge et bilde i katakombene i Rom var han en skallet mann, med et lite skjegg. Han skal også ha vært hjulbent. Og det er ting i brevene hans som tyder på at han virket svak i sin offentlige framtreden. Tross dette hadde han likevel en sterk selvbevissthet. Og den var fullt og helt knyttet til hans kall. Han viste at han var utvalgt av Gud. Slik begynner hans brev til romerne: «Paulus, Jesu Kristi tjener, som er kalt til apostel og utvalgt til å forkynne Guds evangelium, hilser de kristne i Roma.» Det er en klang av sunn stolthet i disse ordene. Han var også fullstendig klar over hva hans oppgave var. Han skriver at han har fått nåde og apostelembede, «for at jeg i alle folkeslag skal føre mennesker til lydighet og tro, til ære for hans navn». Her er det ikke noen uklar tale. For noen år siden var jeg i Hellas sammen med en flokk venner og pilegrimer. Vi reiste over hele landet i Paulus? spor. Over alt underviste jeg mine venner om apostelens liv. Mot slutten av reisen sto jeg en dag på ruinene i det gamle Korint. Jeg hadde da levd meg intenst inn i apostelens personlighet. Og mens jeg sto der og la ut teksten, smilte folk til meg på en litt underlig måte. «Vi syntes du så ut som Paulus selv,» sa de til meg etterpå. Jeg bare ristet på hodet og protesterte, men må innrømme at mitt brennende ønske er at hver og en av oss måtte ligne denne mannen når det gjelder tro og hengivenhet til Herren Jesus.