Hvordan leder Gud?
Apg 16,6-10
Jeg kjente en gang en ung mann som var sjef i et solid firma. Under en særlig periode i sitt åndelige liv fikk han det for seg at Gud skulle dirigere hva han skulle gjøre på kontoret. Han ble sittende uvirksom det meste av dagen, og det gikk til slutt helt galt med forretningen. Fanatisme og uforstand? Ja, men det er flere kristne enn mange av oss aner, som er påvirket av tanken på Guds ledelse i detaljer.
Den sunne holdningen er en annen. Apostelen Paulus skriver om at vi skal bruke vår forstand og være sindige. Og vi skal gjøre dette ved å innrette vårt liv etter Guds Ord og som etterfølgere av vår Mester, Herren Jesus Kristus.
Men det finnes unntak. Det finnes situasjoner da det er umulig for et menneske å vite hva Gud vil, selv med denne fine rettesnoren. De fleste kristne har også opplevd at Gud har talt direkte og gitt sine ordrer. Apostelen Paulus, som formaner oss til å bruke vettet og være sindige, hadde selv vært med på dette på en dramatisk måte. Han var på en prekenferd i Lilleasia da Gud stanset ham og ba ham snu helt om og gå en annen vei. Og slik lyder skildringen: «Da de var i nærheten av Mysia, prøvde de på å dra videre til Bitynia, men Jesu Ånd ga dem ikke lov. De dro da gjennom Mysia og kom ned til Troas. Om natten hadde Paulus et syn. Han så en makedonier som sto og kalte på ham og ba: ?Kom over til Makedonia og hjelp oss!? Da han hadde hatt dette synet, forsøkte vi straks å komme til Makedonia; for vi skjønte Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.»
Vi må altså være våkne og følsomme for Guds ledelse, men samtidig være oppmerksomme på at vi kan ta feil. Vi kan forveksle våre egne ønsker med Guds vilje. Og det er vel nettopp derfor Gud er sparsom med den direkte ledelsen.