Samtale på toget

Joh 14,5-9 Jeg satt på toget da en forholdsvis ung mann kom og satte seg ved siden av meg. Det var tydelig at han visste hvem jeg var. Om han kunne få snakke? Jo, han kunne da det. I full fart rablet han opp en hel del religiøse spørsmål. Han hadde vært i Sør-Amerika og lært seg en del om noen indianeres religiøse forestillinger. Så hadde han samlet sammen en del filosofisk og religiøst materiale og snekret seg en egen religion. Jeg spurte hva han mente om Jesus. Jo, han trodde på Jesus, på sett og vis. Men han leste aldri i Bibelen. Han hadde ikke noe behov for det. Det finnes mange mennesker som snekrer sine egne forestillinger om den oversanselige virkeligheten. Litt horoskoper, litt nær døden-opplevelser, litt reinkarnasjon, litt åndetro og gud som en fjern, upersonlig kraft i universet. Til alt dette sier Jesus: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» Dette ble sagt til Filip, en av Jesu disipler. Jeg sa det samme til min samtalepartner på toget. Han ble ganske fortørnet og gikk tilbake til plassen sin. Hva skal vi gjøre i slike tilfeller? Vi skal nøkternt og saklig regne med at det finnes mange slike mennesker. De er religiøse, men de er stengt for evangeliet. Ikke bli alt for opprørt og lei dere over dette! Gå videre og let iherdig etter andre mennesker som dere kan føre en vennlig dialog med, og som dere også får lov å undervise om Jesus og hans frelsergjerning! For slike mennesker finnes rundt omkring oss. Filip snudde ikke ryggen til Herren. Han ville vite mer. Han ville vite hvordan Jesu Kristi Far var, og hvordan man kunne bli kjent med ham. Og Jesus svarte med de kjente ordene: «Den som har sett meg, har sett Faderen.»