De spiste og drakk sammen med ham
Apg 10,39-43
Da apostelen Peter fortalte om sin og de andre disiplenes opplevelser av Jesus etter oppstandelsen, kom han med denne bemerkningen: «Vi som spiste og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de døde.»
Kanskje er det litt uærbødig å si det, men egentlig synes jeg det måtte være måte på all spisingen. Gang på gang fortelles det om måltider. En gang avbrøt Jesus og disiplene jobben blant søkende og lidende mennesker, fordi de måtte dra seg tilbake for å spise. Det kunne enda gå an, men etter at han var stått opp fra de døde?
Jo da, de satte seg til bords. De spiste og drakk sammen med ham som satt der lys levende i sin oppstandelsesskikkelse. Og går vi til Det gamle testamente, så finner vi det samme. Mat og drikke sto på en forunderlig måte i sentrum. Da Abraham fikk besøk av engler, stelte han i stand et måltid for dem. Og da Moses var oppe på fjellet sammen med Israels eldste og der fikk se Herrens ufattelige herlighet, så fortelles det at «de skuet Gud, og de åt og drakk».
Det er ikke umulig at alt dette har sammenheng med det kjærlighetsmåltidet og den nattverden som Jesus innstiftet før sin død. Det er som om de bibelske forfatterne hele tiden blir inspirert til å beskrive disse måltidene og gjennom dem peke framover mot det måltid som skulle stå så sentralt i våre gudstjenester og hele vårt kristne liv.
For hvem er det som kommer oss i møte i skikkelse av brød og vin? Er det ikke nettopp den oppstandne? Også vi spiser og drikker sammen med ham etter oppstandelsen. Og om du spør hvordan du skal kunne møte Herren Jesus på en personlig og dypt opplevd måte, så er den viktigste delen av svaret dette: Delta ved Herrens bord og ta imot de hellige gavene.