En eksplosjon av Guddommelig harme
Jes 1,12-17
«Gud er glad i meg,» ropte barnet. Og ungen hadde rett. Det sentrale budskapet om Gud og hans egenskaper forteller oss om kjærlighet, godhet og omsorg. Særlig gjelder dette Det nye testamente. Her står det til og med at Gud er kjærlighet. Men iblant åpner Bibelen for skildringer som viser oss en eksplosjon av guddommelig harme. Dette gjelder også beskrivelser av Herren Jesus Kristus. I templet gikk Jesus avsides og laget seg en svepe av rep. Og da han like etter sto mitt ute på den hellige plassen, eksploderte den guddommelige vreden i hele hans personlighet, i ånd, sjel og kropp.
Teksten i dag er et utrykk for denne guddommelige vreden. Slik klinger noen av ordene: «Jeg har avsky for.» «Jeg tåler ikke.» «Jeg hater.» Og etter dette kommer et sukk, som om vår allmektige Gud er hjelpeløs: «Jeg er trett.»
Hva er det så Gud avskyr, ikke tåler, hater og som gjør ham trett? Det er akkurat det samme som fikk Jesus til å piske løs med svepen, velte bordene, strø pengene ut over tempelplassen og rope Guds harme ut over folket, mens han jaget de som kjøpte og solgte, foran seg. En liten setning fra dagens gammeltestamentlige tekst peker på denne voldsomme vredens dypeste årsak. «Jeg tåler ikke ondskap og høytid sammen.»
Med andre ord: Det er falskheten Gud ikke tåler. Det er hykleriet med sitt kynisk planlagte og ordnede dobbeltliv han ikke kan holde ut. Og blir du redd og engstelig av å høre dette, så skal du vite at dette har ingenting å gjøre med å være svak, bli fristet, falle i synd og be om tilgivelse. For Guds nåde er grenseløs der mennesker er ærlige og oppriktige, selv om de er aldri så svake. Det er hykleren som, nest etter Djevelen, er Guds verste fiende.