Hvordan går det med kloakken?
1 Tess 4,11
Jeg møtte en mann på gaten i Gøteborg for en tid siden. Vi kjente hverandre igjen, selv om det var omkring 30 år siden vi så hverandre. De første ordene han sa var disse: «Hei Edin! Hvordan går det med kloakken?» Deretter brast vi begge ut i en hjertelig latter.
Bakgrunn for spørsmålet var at denne mannen hadde vært gjest på Sandom Retreatsenter for lenge siden. Han var kommet for å få stillhet og ro til å be og fordype seg i meditasjon. Men etter et par dager ble det katastrofe når det gjaldt kloakken. Og han, som var en praktisk og handlekraftig mann, kastet seg inn i arbeidet med å få orden i sakene. Det var derfor han ikke spurte etter den åndelige situasjonen på stedet.
I vår tid og vårt land er det en tendens til å velge bort det praktiske og særlig det «skitne» arbeidet når det gjelder utdannelse og jobb. Dette stemmer ikke for kristne mennesker. Jesus er vårt forbilde her som ellers. Og han brukte mesteparten av sitt liv i et hardt, praktisk yrke. Han var tømmermann. Apostelen Paulus var teltmaker av yrke. Til tessalonikerne skrev han: «Dere skal sette deres ære i å føre et stillferdig liv, passe deres egne plikter og arbeide med hendene, slik vi har pålagt dere.» Mange av de første kristne var slaver og fikk ganske sikkert arbeide mest med hendene.
Alt i alt virker det som om Bibelen stiller det praktiske, ja, til og med det fysisk harde arbeidet over det intellektuelle. Stemmer dette, er det kanskje finest å være renholdsarbeider.